Gjeldsregister

I disse dager er det mye snakk om å innføre et gjeldsregister, slik at bankene kan ha oversikt over hvor mye hver enkelt har i lån. Dette gjelder foreløpig kun for usikrede lån som forbrukslån og kredittkortgjeld. Det er på ingen måte en ny idé dette med å innføre et register. Det har bare aldri blitt noe av. Nå kan det derimot se ut som det kommer på plass til neste år, men ingenting er sikkert før den tid.

Fordelene med et gjeldsregister

La oss ta det positive først. Når bankene har full kontroll over hvor mye hver enkelt har i lån uten sikkerhet, vil man utelukke å innvilge lån til de som allerede har for mye i lån i følge bankens beregninger. Kunder som idag får innvilget lån som følge av at de har utelatt å fortelle om slike lån, vil derfor ikke få lån. Selv om det tilsynelatende er negativt for den aktuelle kunden, vil det til syvende og sist også denne personen være tjent med. For her snakker vi om lån med høye renter, med en «normal» rente på 17 prosent.

Et gjeldsregister bidrar positiv til å dempe antall som havner i økonomisk knipe etter å ha lånt over evne. Nå vil selvfølgelig et register ikke stoppe alle fra å have i en gjeldsknipe, men det vil hvert fall bidra positivt for samfunnet. For samfunnet er ikke tjent med at enkelte ikke klarer å betjene sine lån. Ofte vil kreditorer være heldig om de bare får igjen en brøkdel av utestående beløp.

Gjeldsregister er ikke løsningen mot alt

Selv om det som nevnt er positivt med et slik register for at banker ikke skal låne ut penger på feilaktig grunnlag, er ikke dette nøkkelen mot at nordmenn ikke skal havne i økonomiske problemer. Her vil for eksempel undervisning i privatøkonomi på skolen kunne bidra til at folk får et sunnere forhold til egen økonomi. Det vil derimot alltid være de som ikke tar ansvar når det gjelder penger – selv med gjeldsregister og undervisning. Det er viktig at ikke skylden lempes over på «systemet», men at de som havner i slike situasjoner må ta sin del av ansvaret. For egentlig er det snakk om et ganske enkelt mattestykke. Disponibelt beløp = inntekter minus kostnader. Dersom kostnadene er høyere enn inntektene – ja, da går en minus. Dekket en dette med å ta opp et lån, ja, da går man enda mer i minus neste måned. Og sånn fortsetter det helt til noen sier stopp, eller at man selv tar kontroll over privatøkonomien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *